| dc.description.abstract | Beskrivelse. Kliniker skal fylle ut HoNOSCA ut fra sin vurdering av barn og unges (3–18
år) psykiske problemer og symptomer. HoNOSCA er laget for å evaluere
behandlingstiltak i psykisk helsevern for barn og unge. Den originale engelske versjonen
ble utviklet av Gowers, Harrington og Whitton og publisert i 1998. Den ble oversatt til
norsk i 2001 av Ketil Hanssen-Bauer og uavhengig oversatt tilbake av Torill Ueland. Den
norske oversettelsen er godkjent av Simon Gowers (originalens førsteforfatter og leder
av The HoNOSCA Team ved University of Liverpool). HoNOSCA er underlagt Crown
copyright i Storbritannia. Norsk versjon er fritt tilgjengelig på websiden til RBUP øst og
sør. HoNOSCA består av 15 skalaer som hver skåres fra 0 (ikke et problem) til 4 (alvorlig
til svært alvorlig problem). Tretten av de 15 skalaene summeres til totalskår som
uttrykker klinisk alvorlighetsgrad. Det tar mindre en 10 minutter å fylle ut HoNOSCA.
HoNOSCA bør skåres av personer med klinisk kompetanse i barn og unges psykiske
helse. Opplæring på 2 ½ time er anbefalt.
Litteratursøk. Fem publikasjoner fra fire norske studier og en publikasjon fra en dansk
studie er inkludert i vurderingen. De norske publikasjoner rapporterte: reliabilitet basert
på 20 vignetter (169 skårere) og 30 pasienter (3 skårere); tverrnasjonal (Norge,
Danmark, England, New Zealand og Australia) reliabilitet basert på de samme 20
vignettene (30 skårere); validitet ved sammenligning med relevante spørsmål i ASEBAs
spørreskjemaer for foreldre, lærere og ungdommer (CBCL, TRF og YSR) for 153
polikliniske pasienter; prospektive data fra 192 pasienter innlagt i ungdomspsykiatriske
akuttavdelinger. Den danske publikasjonen rapporterte en prospektiv valideringsstudie
som sammenlignet HoNOSCA med Global Assessment of Psychosocial Disability (GAPD)
basert på 173 pasienter.
Psykometri. Inter-rater reliabilitet varierte sterkt mellom de forskjellige skalaene både
for vignetter og pasienter, men reliabilitet av HoNOSCA totalskår var god for vignetter
og tilfredsstillende for pasienter. Meningsfulle gruppeforskjeller og meningsfulle
moderate korrelasjoner med korresponderende skaler fra andre standardiserte metoder
(ASEBA) indikerer god samtidig og kriterievaliditet av den norske HoNOSCA versjonen.
Konklusjon. Dokumentasjonen av validitet og reliabilitet for den norske HoNOSCA
versjonen er god men bare basert på studier av én hovedforsker. Flere uavhengige
pykometriske studier er ønskelig. Resultater viser at norsk HoNOSCA har gode
psykometriske egenskaper, spesielt akseptabel til god inter- | |
