Diagnostisk nøyaktighet ved algoritmen til den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ-algoritmen)

Abstract

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et sett spørreskjema med tre informantversjoner: foreldre, lærere og barn ≥ 11 år. Måleegenskapene ved de ulike informantversjonene av SDQ er vurdert i separate PsykTestBarn-artikler. Robert Goodman har utviklet en algoritme for å predikere hvorvidt en psykisk lidelse er tilstede. SDQ-algoritmen inneholder data fra minst to informanter, men kan også ha data fra samtlige tre informanter. Ved hjelp av algoritmen kan man estimere sannsynligheten for at et barn har en diagnose blant fire brede kategorier: emosjonell lidelse, atferdsforstyrrelse, hyperkinetisk-/oppmerksomhetsforstyrrelse og noen (minst én) psykisk lidelse. Sannsynligheten har tre terskelverdier: unlikely, possible og probable. I denne artikkelen undersøker vi den diagnostiske nøyaktigheten til SDQ-algoritmen i skandinaviske utvalg. Av 541 unike treff vurderte vi 133 i fulltekst, hvorav 11 publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene. Fem publikasjoner var delstudier i kohortstudien Barn i Bergen, fem var andre norske studier og én var en dansk studie. Studiene omfattet både befolknings- og selekterte utvalg i alderen 5-18 år. Seks studier rapporterte relevante data for vurdering av diagnostisk nøyaktighet, mens fem kun rapporterte forekomster. SDQ-algoritmen hadde generelt god sensitivitet, spesifisitet og negativ prediktiv verdi i selekterte utvalg, mens den positive prediktive verdien varierte. I befolkningsutvalg der kun ADHD var undersøkt hadde algoritmen utmerket spesifisitet og negativ prediktiv verdi, mens sensitiviteten og den positive prediktive verdien var utilfredsstillende for denne diagnosen. Ingen av referansestandardene i studiene av diagnostisk nøyaktighet hadde godt nok dokumentert kriterievaliditet. Med forbehold om usikkerheten knyttet til referansestandarden og normgrunnlag i de inkluderte studiene, har SDQ-algoritmen god evne til å identifisere barn med og uten noen psykisk lidelse i selekterte utvalg. I befolkningsbaserte utvalg kan SDQ-algoritmen med stor sannsynlighet korrekt utelukke ADHD, mens den har dårlig evne til å påvise ADHD. For å få bedre kunnskap om SDQ-algoritmens diagnostiske nøyaktighet i norske utvalg trenger vi studier som bruker en referansestandard med dokumentert kriterievaliditet.