Måleegenskaper ved den norske versjonen av Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED).

Abstract

Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED) ble utviklet av Boris Birmaher for å måle angstsymptomer hos barn og unge. Første versjon kom i 1997 (38 testledd) og ble revidert i 1999 (41 testledd). Nederlandske Peter Muris har lagt til underskalaer for spesifikk fobi, tvangslidelse og traumatisk stresslidelse (66 testledd i 1999; 69 testledd i 2009). Den reviderte versjonen omtales som SCARED-R (revised). Einar Leikanger har oversatt SCARED og SCARED-R til norsk og er rettighetshaver i Norge. Den var tilbakeoversatt med godkjenning fra Birmaher og Muris som har de internasjonale rettighetene. SCARED og SCARED-R gir en totalskåre. SCARED har fem underskalaer som samsvarer med diagnosene panikklidelse, generalisert angstlidelse, separasjonsangstlidelse og sosial fobi i tillegg til skolevegring. SCARED-R har de samme underskalaene men i tillegg underskalaer som samsvarer spesifikk fobi, tvangslidelse og traumatisk stresslidelse.

Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for den norske versjonen av SCARED og SCARED-R resulterte i 79 referanser, hvorav syv oppfylte inklusjonskriteriene. De inkluderte publikasjonene rapporterte data fra SCARED med til sammen 4415 deltakere. Søket etter dokumentasjon for den svenske og danske versjonen førte til fire publikasjoner om SCARED-R som oppfylte inklusjonskriteriene.

De inkluderte norske publikasjonene rapporterte data for 41-testleddsversjonen av SCARED. Gjennomsnittsskårer i normal- og kliniske grupper var lavere enn i studier fra USA og Nederland. Indre konsistens var akseptabel til utmerket (mellom 0,70 og 0,90) for underskalaene. Sammenfallende validitet ble støttet ved at underskalaen sosial fobi i SCARED viste høyere korrelasjon med Social Phobia and Anxiety Inventory for Children (SPAI-C; som måler symptomer på sosial fobi) enn med de andre underskalaene i SCARED.

Det finnes informasjon om middelverdier i normalgrupper fra to ulike studier. Middelverdiene for kliniske grupper må brukes med en viss varsomhet siden de ikke var basert på henviste pasienter eller pasienter som hadde gjennomgått en diagnostisk kartlegging, men et utvalg av skoleelever som ble screenet. Indre konsistens var i tråd med funn fra utenlandske studier. Det mangler rapportering av validiteten ved den norske versjonen, særlig faktoranalyse og samtidig validitet. Så lenge norske psykometridata mangler bør klinikere bruke SCARED med en viss varsomhet. Mer forskning er nødvendig for å dokumentere de psykometriske egenskapene til den norske versjonen.